Hei! 1: Alle stjerner er såpass varme at de vil sende ut alt synlig lys, i tillegg til IR og UV. Men desto høyere temperatur stjerna har, desto mer stråling med høy energi (kort bølgelengde) vil sendes ut. Stjerner med høy temperatur vil sende ut mer blått og lilla lys enn stjerner med lavere temperatur. 2: Nord- og sørlys (polarlys) dannes kun ved ekvator fordi jordas magnetfelt trekker ladde partikler mot polene. Polene er jo nettopp magnetiske poler, noe som gjør at positive og negative partikler vil trekkes dit. Det er de ladde partiklene fra sola som kollidere med atmosfæren og lager nordlys. Hadde jorda ikke hatt et magnetfelt, ville vi hatt nordlys overalt!

Hei! Det er for så vidt riktig. Eksitasjon fører ikke direkte til emisjon, men til deeksitasjon (at elektronet hopper ned igjen). Det er dette som fører til emisjon (utsending av lys).

Hei! Godt spørsmål. Og svaret er at H-atomet emitterer ut fotonene igjen, enten gradvis slik at strålingen får ulik bølgelengde fra den opprinnelige, eller direkte. Men nå skjer emisjonen i alle retninger, og derfor bruker vi en spalte for å se på lyset i et absorpsjonsspekter. Spalten sørger for at vi fanger opp det som skinner rett igjennom, og ikke det som spres i alle retninger. I tillegg er ikke de mørke flekkene helt mørke, men heller mindre lyse enn resten. Dvs. at vi også faktisk ser litt av denne "absorberte" strålingen gjennom spalten.

Tusen takk! Det oppklarte mye frustrasjon.

Mange ting. Identifisere ukjente stoffer (brukes mye på laboratorier i kjemi), finne ut informasjon om verdensrommet (stjerners temperatur, avstand, kjemiske sammensetning osv.) og for å designe og analysere ulike lyskilder, f.eks. for å utvikle lyspærer, lamper og dioder.

Hei! Ja, jeg har i hvert fall prøvd fra ca. 14:15 i videoen. Kort forklart skinner man lys som består av alle bølgelengder gjennom et stoff. Da absorberes akkurat det lyset som tilsvarer stoffets mulige energioverganger (slik som i et emisjonsspekter). Resten kommer ut igjen, og vi kan se et absorpsjonsspekter ved å sende dette lyset gjennom et prisme.

@@haraldsrudundervisning Hei, hva menes det med mulige energi overganger har du en kort forklaring?

@@OlafKt Hei, det vil si hvilke skall elektronene kan hoppe mellom. Et skall er et mål på hvor mye energi et elektron har, og det er bare mulig å hoppe mellom disse skallene (energinivåene). Det er fordi energi ikke er kontinuerlig, men kvantisert (kan kun ha bestemte, diskrete verdier). Det er f.eks. mulig å hoppe mellom skall 1 og 3, mens det ikke er mulig å havne f.eks. mellom skall 2 og 3. Enten er elektronet i skall 2 eller i skall 3, den kan ikke ha energier som ligger mellom disse skallene.

@@haraldsrudundervisning Ojaa ok tusen takk jeg kunne dette bare leste nok litt feil takk igjen;)