Fysikk med Eivind - Alle episodene uten bakgrunnsmusikk (Fysikk 1)

Рет қаралды 39,697

Күн бұрын

For å se episoder med bakgrunnsmusikk, se spillelista:
• Fysikk med Eivind - Fy...
Chapters:
0:00 Episode 1) Hva er fysikk
3:55 Episode 2) Modeller, grafer og formler
7:21 Episode 3) Størrelser, benevninger og måltall
1:59 Episode 4) Oppgaveløsning med formler
6:18 Episode 5) Fart og akselerasjon
20:22 Episode 6) Utledning av bevegelseslikninger
23:29 Episode 7) Bruk av bevegelseslikninger
28:05 Episode 8) Masse, kraft og massetetthet
32:17 Episode 9) Newtons 1. Lov
36:03 Episode 10) Newtons 2. Lov
40:11 Episode 11) Newtons 3. Lov
43:28 Episode 12) Sammensatte systemer
49:06 Episode 13) Energi og Arbeid
53:44 Episode 14) Potensiell energi og kinetisk energi
58:04 Episode 15) Mekanisk energi, bevart eller ikke
1:05:03 Episode 16) Friksjon
1:11:14 Episode 17) Luftmotstand
1:15:03 Episode 18) Temperatur, trykk og indre energi
1:22:53 Episode 19) Termofysikkens 1. Lov
1:27:17 Episode 20) Termofysikkens 2. Lov
1:31:37 Episode 21) Svingninger og bølger
1:37:48 Episode 22) Bølgefenomener
1:43:30 Episode 23) Lydbølger
1:47:01 Episode 24) Lysbølger
1:54:15 Episode 25) Interferens og internettkabler
1:56:50 Episode 26) Innledning til atomfysikk
2:00:35 Episode 27) Kvantehypotesen
2:05:04 Episode 28) Bohrs atommodell
2:10:26 Episode 29) Mer om spektre
2:16:14 Episode 30) Isotoper og radioaktiv stråling
2:20:37 Episode 31) Kjernekrefter og bevaringslover
2:25:16 Episode 32) Masseenergi
2:29:19 Episode 33) Fisjon
2:34:05 Episode 34) Fusjon
2:38:37 Episode 35) Den ultimate energikilde?
2:41:20 Episode 36) Stjerner temperatur
2:47:30 Episode 37) Stjerner avstand
2:52:46 Episode 38) Stjerner liv
2:58:19 Episode 39) Stjerner død
3:03:16 Episode 40) Kosmologi
3:10:19 Episode 41) Elektriske størrelser
3:17:04 Episode 42) Isolatorer, ledere og superledere
3:21:35 Episode 43) Mer om ledningsevne
3:26:22 Episode 44) Strømkretser
3:31:39 Episode 45) Måleapparater og Kirchoffs 2. lov
3:36:06 Episode 46) Dioder og transistorer
3:42:37 Episode 47) Digitale bilder
3:47:31 Episode 48) Elektriske sensorer
Jingle: Third Time
(fra KZfaq Audio Library)

Пікірлер: 45

@gingigingi7927 9 ай бұрын

Du er en legende for å ha laget disse videoene!

@marielleevjen4258 4 жыл бұрын

Mye lettere å lære fra deg! takk for at du lager video! Elsker at du viser utregning når du skal vise formelen steg for seg.

@prebenandersen6141 3 жыл бұрын

Du er en legende! Enorm takk fra alle oss som ikke har råd til privatundervisning

@sophielauten-finholdt2008 8 ай бұрын

Legende🔥🔥🔥

@jkvoot 4 жыл бұрын

Ekstremt bra!

@kubamlodzinski8977 4 жыл бұрын

Love you brooo

@CarlMartinLinnebo 2 ай бұрын

Tusen takk for sykt gode videoer!!❤

@aheinmaajoul3172 2 жыл бұрын

Fikk 6 i eksamen idag! Og er takket være deg❤️ hadde ikke hatt fysikk før og måtte lese alt selv og hadde ikke klart det uten den hjelpen(episodene)

@Blackpanter201 Жыл бұрын

Hei, skal ta privatisk eksamen i fysikk til våren. Måtte du utføra forsøk på eksamen? Hadde du øvd på det?

@lilwhitekein7397 Жыл бұрын

Hvordan går man på fysikk linje eller hva gikk du på?

@lilwhitekein7397 Жыл бұрын

@@Blackpanter201 hva går du på?

@Blackpanter201 Жыл бұрын

@@lilwhitekein7397 Gjekk på bygg og anlegg på VGS, tar no påbygg som privatist

@CarlMartinLinnebo 2 ай бұрын

Saaaame!!❤

@RcNetworkNor 3 жыл бұрын

jeg elsker deg takk for hjelpen

@martineelise 2 жыл бұрын

Kjempe bra video!!

@hami1659 3 жыл бұрын

3:25:59 falcon punch!

@olea675 5 жыл бұрын

nice

@MachineManGabb 4 жыл бұрын

Koselig

@henrikwiik7639 3 жыл бұрын

Hei, ved 1:35:46 lurer jeg på hvor (-80cm)^2 kommer fra. Kan du svare meg på det? Tusen takk for kjempelærerike videoer.

@EivindHillesund 3 жыл бұрын

Ja, her er kanskje ikke tegningen tydelig nok. Det jeg gjør er å bruke Pytagoras på en trekant med det ene ytterpunktet som hjørne, og 90 graders vinkel der hvor en linje rett ned fra festepunktet treffer linjen mellom de to ytterpunktene. Pythagoras sier katet1^2 + katet2^2 = Hypotenus^2, så om vi gjør om på den blir katet2 = roten av (hypotenus^2 - katet1^2). Måten jeg vet at den loddrette kateten er 80cm er fordi kula er 20cm høyere i ytterpunktet enn i bunnpunktet. Bunnpunktet er 100cm under festepunktet siden snora er 100cm lang. 20cm over det blir dermed 80cm under festepunktet.

@henrikwiik7639 3 жыл бұрын

Hei, takk for videoen! En liten småting jeg lurer på er hvorfor du bruker 10.3 kJ som svar når det er to gjeldende siffer i oppgaven(V0=10m/s). Oppgaven finner du her 1:03:19

@EivindHillesund 3 жыл бұрын

Hei Tenkte ikke så mye over gjeldende siffer når jeg lagde serien, så er det er ikke nødvendigvis riktig antall siffer på oppgavene.

@henrikwiik7639 3 жыл бұрын

@@EivindHillesund Takk for svar, ingen hatefull kritikk altså. Kjempetakknemlig for at du lager så mange hjelpsomme episoder:)

@grayokei991 Жыл бұрын

Do you have the zaza

@yvindsivertsen20 4 жыл бұрын

3:42:36

@henriknilsen4704 4 жыл бұрын

3:19:11 😂😂

@adamdzjanbkov8084 Жыл бұрын

16:12 når det inne i Andregradsformelen står -4*2*2, så blir det jo -16. hvordan får du da -8? Inne i hele kvadratroten skal det da stå 16-16-16 som blir -16 og ikke null som betyr at det blir feil

@EivindHillesund Жыл бұрын

Oi. Ja du har rett, der har jeg bommet helt.

@asmundhessevikeikeland7346 Жыл бұрын

8:55 er det 3600 meter i en time?

@EivindHillesund Жыл бұрын

Ja, der gikk det visst litt rast i svingene under innspillingen. Er selvfølgelig sekunder.

@Pasta144 4 жыл бұрын

Stort tegnetalent!😁 Men Eivind, i kapittelet om atomet, og elektroners energitilstander: kan det være slik, at du har brukt begrepene "energinivå" og "elektronskall" om hverandre? Eventuelt om du kan utdype? (For såvidt jeg har skjønt, så er det ikke det samme?)

@EivindHillesund 4 жыл бұрын

Det er ikke helt det samme nei, men de er to sider av samme sak. Dersom elektronet har et bestemt energinivå så befinner det seg i det tilsvarende skallet. Derfor brukes de gjerne om hverandre.

@FavestOfDavest 3 ай бұрын

Hei, jeg har lagt merke at du har ikke publisert noen episoder om kollisjoner og eksplosjoner, som er i pensum til fysikk 1. Kan det være en ny greie inn i fysikk 1 sin pensum?

@EivindHillesund 3 ай бұрын

Ja, videoene er jo ganske gamle nå. Vet også at det har kommet programmering inn i pensum siden den gang, og at klimaspørsmål har fått en større plass.

@FavestOfDavest 3 ай бұрын

@@EivindHillesund sant, men uansett takk for de fine videone dine og gratulerer med stillingen som førsteamanuensis siden da

@CarlMartinLinnebo 2 ай бұрын

Husk også atomodeller og bevegelsesmengde👍

@Sophianorway 2 жыл бұрын

hvorfor får jeg opp 6,7 på kalkulatoren, men så kommer det opp 6,9KJ hos deg? har jeg stilt inn feil på kalkulator?

@EivindHillesund 2 жыл бұрын

Det er en lang video. Hvor i videoen er utregningen du snakker om?

@annssiisubliminals5878 2 жыл бұрын

Jeg skjønner ikke hvorfor 1000/3600 = 3,6 da må det jo være 1/1000 / 1/3600 men hvorfor står det slik, når man skal gjøre om km/h til m/s

@EivindHillesund 2 жыл бұрын

Det kommer an på hvilken vei man skal regne. Jeg er enig i at 1000/3600 ikke er 3.6 - men 1/3.6. Å gange med 1/3.6 er det samme som å dele på 3.6. Det stemmer overens med at måltallet må deles på 3.6 når man gjør km/h om til m/s. Hvis man går andre veien må man gange med 3.6.

@alexyogendran196 2 жыл бұрын

Real Mvp

@strangeseasons297 3 жыл бұрын

Fantastisk video! :) men stusser litt over kap 16 med friksjon. Det finnes biler som går fra 0-100 på nærmere 1.5s, altså en akkselerasjon på oppimot 2G. Dette har jo å gjøre med at dekkene "synker ned" i ujevnheter i veien litt som et tannhjul, men vil ikke dette likevel tilsvare et friksjonstall på over 1?

@EivindHillesund 3 жыл бұрын

Hei. Ja, her har jeg egentlig bare tenkt at friksjonstallet maks kan være 1 siden jeg aldri hadde sett en eksempeloppgave der det var større enn 1. Har siden fått vite at det er mulig, og f.eks. tilfellet med biler. En annen ting som gjør at biler kan få så god akselerasjon, er at spoilere er designet slik at lufttrykket skal presse bilen nedover når den kommer opp i fart, slik at normalkraften blir sterkere, og dermed også friksjonen.

@strangeseasons297 3 жыл бұрын

@@EivindHillesund Tusen takk for det raske svaret, fint å få bekreftelse på at eg har forstått det riktig :)

@holabitchesitsdora1484 2 ай бұрын

Hvordan har du regnet ut at energien fra uran til thorium blir 25 tj fordi jeg har kommet fram til svaret 90 pj og det er da veldig feil. Jeg trenger det for en presentasjon imorgen