Dyp respekt for en dame som har levd et hardt liv med omtanke for de i rundt seg, sånne personer er mangelvare i dagens samfunn

Jeg har i min barndom tilbragt mange somre på Elvålsvollen, som er omtalt i denne filmen, og fisket i isteren og også ved en anledning vært på Haugsetvolden. Dette var rundt 5 år etter at Anna gikk bort - 17 mai 1973. Jeg var rundt 10 år gammel og hadde aldri hørt om Anna før min far på vei opp til gården fortalte at det hadde bodd en dame der som ble kalt "Anna i ødemarken". Han sa ikke mer enn det. For meg var sommerene ved Isteren paradis på jord. Vi sprang barbeinte rundt i gresset og lekte, badet i iskaldt vann, som aldri blir særlig varmt i Isteren. Vi kjørte rundt helt på egenånd i båt med motor og fisket storabbor, ørret og mye sik. En deilig bekymringsløs tilværelse langt fra storbyen hjemme. Jeg kan aldri huske at jeg var noe annet enn lykkelige de sommerene, men da vi kom opp på tunet på Haugsetvolden så ble jeg fylt av en følelse av alvor, ærefrykt og levd liv. Ingen sa noe mer om hun som hadde bodd der, men det var med stor andakt og respekt jeg gikk rundt på gården å kikket inn gjennom vinduer og kravlet rundt i kjellere under låven og andre bygg. Her tro jeg svært varsomt i dyp respekt for de som hadde bodd der. Uten at jeg visste hvorfor. Da vi satt i båten tilbake mot Elvålsvollen låste blikket mitt seg mot gården helt til den forsvant da vi rundet bak en holme. Jeg var dypt fasinert og hadde en følelse av at noen sto på tunet og vinket til oss og takket for besøket. Noe slikt hadde jeg aldri opplevd verken før eller senere og jeg følte at jeg hadde vokst som menneske og fått en større forståelse for hvilke utfordringer voksenlivet ville føre med. Det jeg opplevde der har aldri sluppet taket i meg. Jeg har aldri vært noen særlig åndelig og spirituell person, men jeg er helt sikker på at det fantes en tvers gjennom snill, omsorgsfull og god sjel på den gården som ga meg noe jeg ikke vet hva er. Etter at jeg ble voksen og fikk høre historien om Anna så er jeg ikke i tvil om hvem den sjelen var. Jeg vet ikke om Haugsetvoll fortsatt eksisterer, men det jeg vet er at jeg må tilbake til stedet for å på en måte si takk! Jeg tror ikke det er så veldig mange andre som noengang har sagt det til Anna i ødemarken.

slutter å synes synd på meg sjøl når je ser denna her.

Hun var et godt menneske. Hvil i fred, Anna.

Wow, sterk dame ! Mye fin natur der oppe og sikkert mye frisk luft....må ha vært beintøft å livberge seg der... i ødemarka huh

Grepa dame

Kjente du også ågaagot fjelsøy emilsen som deriv matbutikk i Drammen på grønnland der papirfabrikkene ligger langs dramenselvea og Marthe Monsen og Emil Monsen og hann fredric jackobsen husker du hann nor hann var innom og sa hei?