Jeg ser deg, o Guds Lam, å stå
på Sions bergetopp;
men akk, den vei du måtte gå,
så tung, så trang der opp!
O byrde som på deg var kast,
all verdens skam og last!
Så sank du i vår jammer ned
så dypt som ingen vet.
Uskyldig lam, så ynkelig
du ville ofres hen.
Din kjærlighet har bundet deg
å få oss løst igjen.
Du led og slet vårt fengsels bånd
med naglet fot og hånd.
Du gikk som løve av din grav.
Vår død du plyndret av.
Hvor vrimler nu omkring din stol
en flokk så hvit som sne!
Hvert øye glimrer som en sol
ved deg, Guds Lam, å se.
Det ord om Lammets slaveri
for oss, for oss å fri,
gjør midt blant alle englers sang
ennu den sterkest klang.
Takk, Fader, at du var så god
mot Adams falne ætt;
du frelste oss ved Lammets blod
og gav oss barnerett.
Deg priser nu hvert åndedrag,
hvert sukk og hjerteslag.
O du Guds Lam, for alt du led
takk, takk i evighet!
Innspilt i Lillehammer kirke