+Nadia Ruby Investiturstriden (som jeg ikke har fått plass til i videoene mine) dreier seg ganske enkelt sagt om retten til å velge biskoper i Det hellige (tysk-)romerske riket. Er det paven eller keiseren? Sammenhengen til føydalisme kommer tydelig frem når du forstår at biskoper også kunne fungere som føydalherrer med sine egne len. Det man egentlig ser investiturstriden i sammenheng med, er geistlig makt vs. verdslig makt, kirkens makt vs. keiserens makt, altså i et føydalt samfunn der det ikke finnes en sterk stat. Litt mer spesifikt kan jeg si at før striden var det keiseren som valgte biskoper, og under striden var det paven som hevdet seg fordi han ville øke kirkens makt, mens det ved "konkordatet i Worms" endte med et slags kompromiss, der paven/kirken velger (men også keiseren får litt å si), men biskopene er fortsatt vasaller under keiseren, i det minste i sin verdslige og føydale funksjon når de altså styrer len. Med andre ord en slags maktdeling mellom geistlig og verdslig, der paven er den åndelige lederen og keiseren den verdslige.

+profnick Tusen takk for svar :)

@@profnick hjertelig...måtte gå på kommentarer for å se hvorfor investiturstriden ikke var med. Supert forklart!

Også til kirken. Den skatten kalles tiende, hvis du vil finne ut mer.

Jeg ville sagt at kongene og kirken var allierte (i denne videoen får jeg frem at kirken også var en del av føydalismen og var Europas største jordeier), men så har du investiturstriden mellom paven og keiseren som viser at det også kunne være konflikt. Men mesteparten av tiden hadde de fordel av å spille på lag. Hvis du spør etter hvordan føydalismen ble til, så sier jeg litt om det under 2. overskrift i videoen. Bruk læreboka hvis du trenger mer informasjon enn det jeg kan gi.

Det går sikkert an å si veldig mye om det (og forske på det), men jeg har tatt med det viktigste på det andre lysbildet i denne videoen, nemlig at Frankerriket manglet byråkratiet til å styre et så stort rike at ridderne måtte styre hver sin del på kongens vegne. Som forresten stod i stor kontrast til det mye mer sammensveisede og byråkratiske Romerriket som ikke fantes lenger. Det er også verdt å nevne at de romerske byene forfalt, så Frankerriket var mye mer spredt befolket.

Det er fordi det er flere hierarkier. Det første er de tre stendene (geistlige, adel og resten), men de to første stendene er mer likeverdige og begge er mer privilegerte enn tredjestanden. Innenfor den geistlige førstestanden er det åpenbart et eget hierarki med paven på topp, så biskoper, prester og munker. Og adelen har selvfølgelig sitt hierarki, med keiseren/kongen på topp, så fyrstene med diverse titler (hertug, greve, baron). Så du må visualisere deg et geistlig og et adelig hierarki ved siden av hverandre, over tredjestanden. Spørsmålet om hvem som er på topp av keiseren og paven førte til investiturstriden, men man må se på den ene som den verdslige/sekulære makten, og den andre som den geistlige makten.