Alex Rosèn er blant de artistene (Harald Heide Sten Jr var en annen) som tar ting litt på sparket etter humør, dagsform og mye annet. Det betyr at 2 fremføringer ikke blir helt like, og derfor litt vanskeligere for disse å gjøgle inn slagere som skal spilles i månedsvis på revyscenene. De er derfor prisgitt å få slippe til på fjernsyn eller film. Hvorfor Rosèn ikke har satset mer på å gjøgle regelmessig på fjernsyn vet jeg ikke, men mulig det er fordi han er en god multikunstner som liker å gjøre nye ting og ikke stagnere i en form. Jeg er ikke enig i at vi har flere humorister i dag enn de hadde dengang. De var like mange på 30 til 70-tallet, men dengang var revyteaterne, folketeatre, og noen reisende revygrupper måten de traff sitt publikum Noen artister brukte også radio og plater ( det er til eksempel sketsjer av Ernst Rolf som er langt over 100 år gamle på plate) for å nå folket. På 60-tallet kom også fjernsynet, og på 50/60-tallet ble det mindre revyscener i landet - før krigen krydde det av faste revyscener og folketeatre som satt opp humoristiske stykker. Mange av disse artistene var lokale helter, og lite kjent utenfor egen hjemby. I dag så blir artistene lettere landskjent via fjernsynet, men antallet var nok like stort dengang. Det var svært mange revyscener i våre store byer som Christiania, og i Bergen ble det rundt 1910 gitt ut lokalt rundt 8-10 aviser og ukeblader som alle dekket fast både teater og revystoff. I dag så ser vi på engelske og amerikanske komikkere på fjernsynet, mens for 100 år siden gikk folk på revyteatre. Revyteatrene inneholdt alt fra revyer, til humorister gjøglere og tryllekunstner. En del artister sjonglerte mellom seriøst teater og humor - for de større teatrene (som Den Nasjonale Scene) medførte gjerne fast ansettelse med en fast inntekt.