Norge, 1814-1905 - 3/5 - Fra embetsmannsstat til parlamentarisme

Рет қаралды 61,634

9 жыл бұрын

Norges union med Sverige, unionstiden, embetsmennene, kong Oscar II, Johan Sverdrup, Christian August Selmer, statsrådssaken, vetostriden, parlamentarismens gjennombrudd

Пікірлер: 16

@soljohansen4614 4 жыл бұрын

skal ha en prøve i det her om et par minutt og kunne ingenting fra før, nå kan jeg vertfall nok til å ikke stryke. tusen takk!!

@luftim 3 жыл бұрын

hvordan gikk det? haha

@mari-oz4bs 7 ай бұрын

❤❤❤❤❤❤❤❤❤

@somme6 4 жыл бұрын

Veldig godt laget, informativt og enkelt. Bra!

@fredrikpoler 5 жыл бұрын

Veldig bra video!

@carllindholm3556 6 жыл бұрын

Takk! Gode forklaringer

@profnick 5 жыл бұрын

Gammel annotation ved 8:53: bilde av Emil Stang fra Høyre som ble statsminister etter Johan Sverdrup. Og 10:30: bilde av Ivar Aasen med landsmålsbevegelsen (for nynorsk) som eks. på en motkultur.

@nss490 3 жыл бұрын

takk brur!!!

@vivalda9632 5 жыл бұрын

Så bra!

@lemon1632 3 жыл бұрын

tusen takk

@Rama-dy9hr 3 жыл бұрын

tusen takk, lurte bare om hva bør vi si på forhold til dette spørsmålet? Forklar demokratiseringsprosessen i Norge fra ca. 1800 - 1945

@profnick 3 жыл бұрын

Det er et stort spørsmål der du må trekke inn blant annet 1814, innføringen av parlamentarisme, og utvidelse av stemmeretten. Se på videoene mine og tenk over hvordan Norges demokrati ble til.

@reidarskipiestad9053 3 жыл бұрын

hvem bestod regjeringen av på den tiden og hvem bestod stortinget av? var det de lokale folkevalgte representantene i stortinget som saksøkte embetsmennene i regjeringen?

@profnick 3 жыл бұрын

Stortinget består bare av folkevalgte representanter (ikke si lokale fordi da tenker jeg på kommunenivå med kommunestyre). Regjeringen består bare av embetsmenn, det betyr at de har blitt utnevnt til et offentlig tjenesteembete av kongen. Bare for å presisere: embetsmann er ikke det samme som bare statsansatt (som jeg sikkert ga inntrykk av i videoen), fordi "embetsmenn" får sin stilling formelt sett av "Kongen i statsråd", men det gjaldt også flere statsansatte før sammenlignet med i dag. Riksrettssaken innebar at Stortinget (alle der er folkevalgt, men det var det liberale flertallet som ønsket å gjennomføre det) saksøkte/stevnet regjeringsmedlemmene (som alltid er embetsmenn fordi de er utnevnt av kongen).