samme her!

Bare husk at videoen ikke erstatter lærebok og undervisning, men er et tillegg slik at man kan få en kjapp oversikt.

@@profnick ja

Det er en svak binding som oppstår mellom hydrogen og et annet atom med et ledig elektronpar som tiltrekker hverandre uten faktisk å gå sammen med en sterk elektronparbinding aka kovalent binding (der atomer deler elektroner og danner molekyler). Det skjer hvis hydrogenet allerede henger sammen med et såkalt elektronegativt atom, og det andre atomet med det ledige elektronparet også er elektronegativt. Elektronegativitet sier noe om hvor mye et atom vil trekke elektroner de deler med andre til seg. Ulike grunnstoff har en ulik verdi, så noen er mer elektronegative enn andre, særlig oksygen og nitrogen. I sånne molekyler vil hydrogenet bli litt positivt siden elektronene den deler med f.eks. nitrogen ligger nærmere nitrogenet (selv om molekylet ikke har noen ladning). Da kan det delvis positive hydrogenet tiltrekke seg et elektronegativt atom fra et helt annet molekyl. Det er det som skjer når basene G+C og A+T går sammen. Men dette er veldig tekniske saker som du ikke trenger å vite i VG1. Det eneste du trenger å vite er at med hydrogenbinding kan to ulike molekyler gå litt sammen med en svak binding. H2O henger f.eks. sammen med en sterk kovalent binding, men flere H2O-molekyler i vann henger faktisk litt sammen med hverandre med hydrogenbindinger. Takket være denne bindingen i DNAet vil de to halve stigene henge sammen (i tillegg til at de kveiler seg rundt), men ikke så sterkt at stigen ikke kan bli åpnet igjen når DNAet skal kopieres. Og med én stige-halvdel kan man danne den andre fordi basene kun går sammen i de bestemte parene pga. hvordan hydrogenbinding oppstår. Søk på "Base pair" på Wikipedia og scroll ned, så ser du tydeligere bindingene med hydrogenet og elektronegative nitrogen/oksygen i GC- og AT-parene.

Stemmer, det står for "Transfer RNA" på engelsk. Takk for at du så det. Jeg bruker ikke manus og kom ikke på hva man kalte det på norsk (altså transport-RNA), og prosessen der tRNA bygger proteinkjeder blir kalt "translation" så jeg tok en sjanse på at det var "Translator RNA".

Det er faktisk 21 (en.wikipedia.org/wiki/Selenocysteine), men den 21. skiller seg fra de andre 20 ved å ikke ha en vanlig triplett (en bestemt baserekkefølge med tre baser i DNAet) som kode. Det er 20 standard-aminosyrer som tilsvarer to eller flere bestemte tripletter, men den 21. blir også kodet for i DNAet vårt, ved at en sluttriplett under noen forhold fungerer som koden. Det finnes også en 22. aminosyre som heller ikke er standard, men den finnes ikke i planter og dyr. Plansjen ved 4:15 viser alle de 21.

@@profnick Takk for svar! Har hatt eksamen for 2 dager siden og gikk ut med 6'er ! Er kjempefornøyd med innholdet du har lagt ut, noe som hjalp meg veldig i lesingen! Håper å se noe innhold av matematikk og norsk etterhvert fra deg !

Jeg sjekket ikke hva den øvre grensen var på forhånd. Jeg hadde nok sjekket hemoglobin som består av 574 aminosyrer, men det er langt opp til det største proteinet titin med over 34.000.