Gunnar Sønsteby sine kommentarer i videoen under, kan være av interesse for den som lurer på om motstandsbevegelsen kjente til planene om å deportere jøder uten å gjøre noe. Videoen er fra 2009 og ikke tidligere publisert.
Kort fortalt, så tolker jeg Sønstebys uttalelser i videoen slik:
Milorg visste ikke hvilken konkret natt jødene ville bli tatt før det var snakk om timer eller få dager til aksjonen. Sønstebys folk forsøkte å advare jødiske familier, men dette var svært vanskelig og risikabelt. Hverken Milorg eller noen andre visste hva som ventet jødene i Polen og Tyskland.
Jeg har lagt ut alt Sønsteby hadde å si om deportasjonene. Den mest relevante delen kommer etter tre minutter. Med hans egne ord (mine klammeparenteser):
“Flere jødefamilier nektet å reise. (...) Det var ikke enkelt. Milorg ble sendt rundt for å advare folk. De torde ikke reise. Da hadde de mistet alt, og det var farlig. De fikk beskjed om at [politiet] kommer. En av Milorg-karene ventet i to timer på at en jødefamilie skulle komme. De sa nei. Et par timer senere var de tatt. Vår mann var veldig redd for å [selv] bli tatt.”
Klippet ble filmet i forbindelse med en film om krigsseilerne, og har ligget ubrukt siden. Fotograf er Torkil Hansen.
Jødiske Julius Paltiel var 18 år og bodde i Trondheim under aksjonen. Han forteller noe lignende i boken “På tross av alt” skrevet av hans kone Vera Komissar.
“Kvelden før hadde en kunde i butikken, politibetjent Alfred Geving, advart meg.
- Samtlige jødiske menn over 15 vil bli arrestert i natt! (...)
Hundrevis av ganger hadde jeg de siste månedene tryglet og bedt mamma om å flykte sammen med meg. Men hver gang hadde hun svart:
- Nei, jeg vil ikke flykte. Jeg har ikke gjort noe galt. Ingen vil gjøre en halvgammel dame som meg noe vondt. Jeg blir her.
Argumentene mine har ikke hatt noen virkning. Samtidig makter jeg ikke forlate henne. Jeg er redd for hvordan tyskerne vil straffe mamma.”
Både Julius Paltiel og moren hans ble tatt. Hun døde i fangenskap, han overlevde Auschwitz.