[Satyr:] Kampen mot Gud og hvitekrist er igang!
Evig minnes vi de tapre som levde under vår hordes hammer
Evig er krigen mot de av lyset, til de míter dødens ansikt, dødens kulde
Vinder av kulde skal komme, for å fryse kristenmanns blod
Vært korstog har begynt og hvert skritt er en stake gjennom hvite krists hjerte
Vl brenner guds barn på bålet
Vl brenner guds hus
Tidens mírke skal dekke for solen
Perleporten skal knuses
Og hver torne i hans skalle, hver spiker i hans kropp gir liv til nye
Sjeler fodt under dødens mektige trone
Vi går vårt dødningtog til dødens land med de endelíse vidder
Når korsfarerne dingler og hvite krists ånd er død
Når månen skinner blek og ensom, skal lyden av en dødsmarsj bestige
nordens mekrige fjell
Borte var de av guds jord, bak en mørk sky månen så rå og kald
Sungen er siste tone av en gravsang
[English translation]
The death of the White Christ
Forever shall we remember the brave ones who lived beneath the hammer of our hordes.
Eternal is the war against those of the light, until they meet the face of death, the cold of death.
Winds of cold shall come, to freeze the christian man's blood.
Our crusade has begun and every step is a pole through the White Christ's heart.
We burn the children of Christ on the pyre.
We burn the house of God.
The darkness of time shall cover the sun.
The pearly gates shall be crushed.
And every thorn in his head, every nail in his body gives life to new souls, born beneath the powerful throne of death.
We take our killing spree to the land of death with the endless wastelands.
When the crusaders dangle and the spirit of the White Christ is dead,
when the moon shines pale and lonely, the sounds of a death march shall rise to the powerful mountains of the north.
Gone were those of the soil of God, behind a dark sky, the moon so raw and cold.
Sung is the last note of a funeral song.